Denne turen er en gave til Celine – sannheten er vel slik at JiJom og JiNgoc hadde reist uansett om Celine ble født eller ikke. 

“JiJom can´t stop. And JiJom won´t stop” Turen startet som den hadde gjort så mange ganger før: 05:40 hjemmefra  – sjåføren heter fortsatt Michael Pham I bilen stønnet og pustet JiJom tungt gjennom sine samtaler med sæ sæl: “Celine, hva skal vi gjøre først, Celine?” “TAXFREE !! Yes. Det er det første” “Må vi spise med en gang vi kom fram?” “Det må vi! – ellers blir det så lang vei tilbake etter bare etter kort tid” “Hvor skal vi først, Bo? LUSH?” “Det bør du ikke. Du bør starte langt framme og tilbake så slipper du å bære på så mye. Jeg foreslår TOPSHOP først. YES. Det blir det første.”

Innimellom prøvde JiJom å roe ned seg sjæl: “Jeg skal egentlig ikke kjøpe no!” “Helt sant. Tro meg! Jeg skal bare kose meg masse med Four Seasons, bare gå rundt og slappe av”

Løpetur for å redde veske til BacBo Bac Bo gikk på do og glemte igjen veska si der.

Heldigvis 1. JiJom var med – slik at hun kunne løpe først, vise veien, og så er JiJom flinkere å løpe da. Hun løp hele veien – sikkert 1km fra parkering. BacBo gav opp løpingen etter 600m. Sorios –  Bac Bo ville heller miste vesken enn pusten.

Heldigvis 2. Vesken var verken PRADA eller MULBERRY så ingen var interessert i røra den. Bac Bo fikk den tilbake uten å miste noe som helst.

Her sitter BacBo med veska trygt tett ved siden av på egen stol.

Secrets – we never tell Vi er blitt enige at hendelser som legger igjen spor på papir (først kvittering, så bankutskrifter, så regning) forblir secrets – we never tell (even to ourselves). Det for å verne oss selv og andre mot ubehageligheter. Peace!