Det er ingen hemmelighet at JiJom og JiNgoc har en alvorlig sykdom, en stor lidelse som kalles shopping. Når vi er i “shopping” omgivelser blir vi helt rare (les dumme og døve). Vi blir hypper aktive og veldig fokuserte på shopping. Absolutt alt som nevnes, tolkes “shopping-yes” “shopping-oh yeah” uansett.

Migros

Vel sittende i taxi forklarte JiJom så tydelig hun kunne til taxi-mannen, en gammel tyrkisk mann:

“We are going to Migros shopping center, Antalya. Shopping, Migros shopping center – yes?”

Han gammel tyrkisk taxisjåfør nikket: “yes, ok.”

Vi kjørte i 2 minutter. Mannen ønsket å være hyggelig, være sosial.

Han pekte på seg selv og smilte til oss:  “Turkey. You?”

Enhver normal person (eller idiot) hadde skjønt at han ville vite hvor JiJom og JiNgoc kom fra. Men ettersom JiNgoc og JiJom var i shopping modus var det han sa en kastrofe.

JiNgoc: “Heo Moi, hjelp. Han skjønner ikke hvor vi skulle i Turkey. Herrregud, vi har ikke så mye tid … krise… do something”

JiJom var like desperate – hun snakket så slowly og tydelig som hun kunne:

“MI … GROS … SHOPPING.  MI … GROS …SHOPPING.”

Sjåførmannen nikket bekreftende og prøvde seg igjen “Turkey. Antalya. You?”

JiNgoc var nå ordentlig urolig: “Gurrimælæ. Han er gal … krise … krise…”

JiJom prøvde seg igjen. “Yes. Antalya. MI … GROS … SHOPPING”

Etter mange ganger fram og tilbake:

Turkey and Migros shopping

Turkey and Migros shopping

Turkey and Migros shopping

– skjønte plutselig JiJom at han ville vite om vi er dumme kinesere og idioter thaidamer eller i den der dullen.