Det er ingen hemmelighet at JiJom og JiNgoc har en alvorlig sykdom, en stor lidelse som kalles shopping. Når vi er i "shopping" omgivelser blir vi helt rare som Celine minst og dummere og dummest. Vi blir hypper aktive og veldig fokuserte på shopping only at alt som nevnes tolkes UANSETT som "shopping-yes" "shopping-oh yeah" uten unntak.

Migros

Det hører til tradisjonen at JiJom og JiNgoc alltid får innvilget en dag shopping uten mann og barn under sol- og badereiser. Vel sittende i taxi forklarte JiJom så tydelig hun kunne til taxi-mannen, en gammel tyrkisk mann: 

"We are going to Migros shopping center, Antalya. Shopping, Migros shopping center - yes?"

Han gammel tyrkisk taxisjåfør nikket: "yes, ok."

Vi kjørte i 2 minutter. Mannen, en hyggelig mann som ønsket å være sosial. 

Han pekte på seg selv og smilte til oss: "Turkey. You?"

Enhver normal person, eller idiot hadde skjønt at han ville vite hvor JiJom og JiNgoc kom fra. Men ettersom JiNgoc og JiJom var i shopping modus var det han sa en kasasatrofe.

JiNgoc: "HeoMoi, hjelp. Han skjønner ikke hvor vi skulle i Turkey. Herrregud, vi har ikke så mye tid ... krise... do something"

JiJom var like desperate - hun snakket så slowly og tydelig som hun kunne:

"MI ... GROS ... SHOPPING.  MI ... GROS ...SHOPPING."

Sjåførmannen nikket bekreftende og prøvde seg igjen: "Turkey. Antalya. You?"

JiNgoc var nå ordentlig urolig: "Gurrimælæ. Han er gal ... han kjører taxi og ikke skjønner hvor shopping er .... krise ... krise..."

JiJom prøvde seg igjen. "Yes. Antalya. MI ... GROS ... SHOPPING"

Etter mange ganger fram og tilbake: Turkey and Migros shopping - skjønte plutselig JiJom at han ville vite om vi er dumme kinesere og idioter thaidamer eller i den der dullen.